Amerika har nettopp redusert importtollene på kinesiske varer fra hele 145 % ned til 30 %, ifølge siste kunngjøringer. Denne avgjørelsen kan få stor betydning for hvor mye Amerika kjøper fra Kina, og vil gi et betydelig oppsving for selskaper som transporterer varer over Stillehavet. Elektronikk, klær og industriutstyr vil få den største innvirkningen, ettersom disse utgjør en stor del av det amerikanske importmarkedet. Lavere tollavgifter betyr at importører kan spare penger på driftsregnskapet, noe som kan føre til økt kjøpsaktivitet generelt. Bedrifter kan også velge å videreføre disse besparelsene til kundene, noe som gjør hverdagsvarer billigere for folk som handler i butikker eller på nettet.
De ansvarlige myndigheter virket ganske optimistiske mht. hva dette betyr for økonomien generelt. De mener at lavere tollavgifter faktisk kan hjelpe til med å skape bedre samarbeid mellom handelspartnere. Handelssekretæren understreket spesielt at amerikanske selskaper kan få en konkurransfordel av denne endringen, ettersom den søker å jevne ut handelsforholdene samtidig som den hjelper bedrifter med å vokse nasjonalt. Det interessante er at disse tollreduksjonene ikke bare påvirker økonomiske spørsmål. De kan også omforme hvordan USA samarbeider diplomatisk med andre land og påvirke vår posisjon på verdensscenen på måter vi bare begynner å se.
Det nye importavgifter forventes å tre i kraft 1. januar 2024. Denne tidslinjen inkluderer overgangsperioder som er designet for å la bedrifter og interessenter tilpasse sine operasjoner tilsvarende. Under denne overgangen må selskaper vurdere sine leveransekjeder og strategier for å utnytte fordelsene ved lavere toller.
Det finnes nå benchmarks for å sjekke hvor godt tollavgiftene fungerer etter at de trår i kraft, og sørge for at alt fortsatt stemmer overens med våre økonomiske mål og at vi overholder våre løfter til andre land. Når disse tollavgiftene starter opp er svært viktig for ulike deler av økonomien, spesielt for produsenter som er avhengige av importerte materialer og selskaper som håndterer internasjonale leveringskjeder. Fabrikeiere og sjefene for forsendelse bør følge nøye med på eventuelle endringer som kommer, fordi selv små justeringer kan påvirke produksjonsplaner eller fraktkostnader. Bedrifter bør sannsynligvis bruke litt tid på å gjennomgå sine nåværende planer og se hvor de kanskje må gjøre justeringer før ting blir for komplisert senere.
Å kutte importtollene fra Kina ned fra 145 % til bare 30 % har mye å gjøre med den økonomiske situasjonen i USAs marked for øyeblikket. Med høy inflasjon og ustabile leveringssystemer gir det mening å redusere tollene som en måte å kompensere for disse problemene. Studier viser at når tollene senkes, må importører ikke betale så mye ekstra, noe som betyr at varer beveger seg raskere gjennom havner og forbrukerne kan få se lavere priser i butikkene. En analyse av BNP-tall for ulike scenarier viser tydelig at å fjerne noen av disse restriksjonene bidrar til økt økonomisk vekst. Det gir egentlig god mening, siden bedrifter ønsker å opprettholde stabilitet og samtidig få bedre grenseoverskridende operasjoner.
Bakgrunnen for tollreformer har ofte politiske sider som viser hvor komplisert internasjonale relasjoner blir når man utformer politikk i USA. Å senke tollavgifter på varer som kommer fra Kina handler ikke bare om økonomi, men også om diplomati og ønsket om bedre relasjoner mellom landene. Når man ser på hva som driver disse endringene i politikken, virker det som et forsøk på å finne en form for balanse i verdenshandelen mens forhandlinger foregår mellom nasjoner. Næringsorganisasjoner og lobbygrupper har helt klart sin stemme i disse tolldebattene. De arbeider for justeringer som gir amerikanske selskaper et konkurransefortrinn. Disse gruppene har faktisk ganske stor innflytelse på hvilke beslutninger som fattes av myndigheter som prøver å skape et handelsklima som fungerer bedre for interne interesser.
Å se tilbake på hvordan USAs og Kinas toldhar endret seg siden cirka 2018 gir oss noen reelle hint om hva som skjer med handelspolitikken nå. Told har alltid vært et sårt punkt mellom disse to store økonomiene, og har påvirket hvor mye varehandel som foregår og skapt ustabilt på det økonomiske området. Da de virkelig høye tollene var på plass for noen år siden, ødela de i praksis handelsforholdene og gjorde det vanskeligere for selskaper som hadde behov for produkter fra Kina. Det vi ser nå virker derimot annerledes. Regjeringen synes å gå bort fra all den blokkerende handelspolitikken og faktisk prøve å gjøre det lettere å drive internasjonal virksomhet. Målet virker ganske enkelt – de ønsker bedre økonomiske forhold og en jevn handelsstrøm. De lærer av egne feil fra tidligere tollavgifter og prøver nå en mer moderat tilnærming når de setter priser på importerte varer. USA endrer gradvis sin posisjon, noe som kan føre til mer stabile og varige handelsforbindelser i fremtiden.
Redusere tollavgifter mellom Amerika og Kina kan virkelig gi et oppsving for handelen mellom disse to store økonomiene. Når selskaper står overfor lavere kostnader ved grensen, har de tendens til å sende mer varer frem og tilbake over Stillehavet. Vi har sett dette skje før med andre land da de kuttet importtollene. For eksempel, etter at Mexico senket visse barrierer under NAFTA, tok grenseoverskridende handel til i løpet av en natt. De fleste økonomer mener at denne tollreduksjonen sannsynligvis vil gjøre at balansen går opp for flere kinesiske importvarer som kommer inn til USA, noe som på sikt kan hjelpe oss med å redusere handelshullet vårt med dem. Det interessante er hvordan dette også åpner dører for småbedrifter på begge sider. En lokal produsent i Ohio finner plutselig nye markeder i Shanghai, mens en teknologibedrift i Shenzhen får tilgang til kunder i hele Midtvesten.
Reduksjon av importtollavgifter vil påvirke ulike industrier på forskjellige måter, spesielt teknologisektoren og manufacturing. Teknologiselskaper står til å tjene godt på det, siden så mye av utstyret deres kommer fra Kina. Bærbar datamaskiner, smartphones og alle slags komponenter blir billigere når disse tollavgiftene faller, noe som betyr bedre tilbud for amerikanske forbrukere og bedrifter. Manufacturing har imidlertid en tøffere vei å gå. Amerikanske fabrikker kan bli nødt til å revurdere forretningsmodellene sine når kinesiske varer begynner å strømme inn til lavere priser. Noen teknologiselskaper kan oppleve reell vekst ettersom kostnadene synker og flere mennesker får råd til produktene deres. Samtidig vil produsentene sannsynligvis måtte finne ut hvordan de kan konkurrere i dette nye landskapet der prisene hele tiden endrer seg. Noen kan investere i automasjon, mens andre kanskje vil forsøke å spesialisere seg på nisjemarkeder der de fremdeles har fortrinn.
Reduserte tollavgifter gjør mer enn å påvirke lommebøkene, det kan faktisk bidra til å bringe USA og Kina nærmere hverandre diplomatisk. Hvis vi ser tilbake i historien, så fører det som oftest til bedre relasjoner mellom land når de reduserer tollavgifter, fordi det viser at de ønsker å samarbeide fremfor å slåss hele tiden. Noen analytikere påpeker at endringer i handelspolitikken også kan skape muligheter for nye partnerskap. De store aktørene i Washington og Beijing må snakke mer om ting som betyr noe for begge sider. Selv om ingen forventer at alt skal løses over natten, gir en fokus på økonomisk samarbeid mening når man skal løse gamle konflikter og samarbeide om større globale problemer. En slik tilnærming kan legge et reelt grunnlag for en varig relasjon mellom disse to store økonomiene.
Når tollavgifter begynner å gå ned, ser vi gjerne store endringer i hvor produsenter velger å etablere seg rundt om i verden. Selskaper flytter ofte driften sin fra ett sted til et annet bare for å spare penger på tollene. Ta for eksempel de nylige handelsavtalene mellom Amerika og Kina. Så snart tollene ble satt ned, begynte fabrikker å flytte seg både innenfor og mellom de to landene for å dra nytte av de lavere fraktkostnadene. Bransjerapporter viser at disse flytningene virkelig påvirker hvem som vinner i markedet. Amerikanske produsenter finner plutselig ut at de har lavere kostnader, noe som gir dem en bedre posisjon mot konkurrentene. Det som skjer deretter, er ganske interessant. Bedriftene må omgående tenke nytt på hele sin strategi for leverandørkjeder. De bruker måneder på å finne ut av hvordan de best fordeler driften sin, slik at de maksimerer fortjenesten og samtidig holder driften jevn over landegrensene.
Når industrier er sterkt avhengige av importerte materialer, betyr reduksjon av toll avgifter store besparelser på bunden linje. Tenk på sektorer som elektronikkproduksjon, bilindustri og dagligvareprodukter - alle disse områdene står til å spare penger når importavgifter går ned, og det fører naturligvis til lavere kostnader for produksjon. Ta elektronikknæringen som eksempel. Lavere tollavgifter på komponenter som kretskort eller halvledere vil redusere kostnadene betydelig. Selskaper kan deretter videreføre disse besparelsene til forbrukerne gjennom lavere priser. Bransjerapporter viser at selskaper som er kloke nok til å dra nytte av disse tollreduksjonene ofte får fortrinn i markedet. Det fører til lavere utsalgspriser, kundene kjøper mer, og plutselig blir selskapets markedsposisjon mye sterkere sammenlignet med konkurrenter som ikke tilpasser seg like raskt.
Logistikk- og fraktfirmaer går gjennom noen store endringer akkurat nå på grunn av nylige tollendringer som påvirker alt fra fraktrater til daglige operasjoner. Når disse tollene reduseres, ser vi vanligvis at fraktkostnadene går ned, siden det betales mindre i skatter. Dette betyr at selskaper sannsynligvis vil begynne å se på logistikkbudgettene sine på nytt for å finne måter å spare penger hvor som helst. Noen selskaper kan endre hvor de transporterer varer eller når de gjør det, bare for å spare ekstra penger. Bransjeanalytikere mener at denne situasjonen faktisk vil øke etterspørselen etter frakt på sikt, og skape en slags kappløp mellom logistikanbodere som prøver å komme opp med billigere, men fortsatt pålitelige tjenester som fungerer innenfor de nye tollreglene. Resultatet? Vi kan se for oss at de globale leveringskjedene blir jevnere og raskere, slik at markedene reagerer hurtigere på hva kundene ønsker og trenger.
Reduserte tollavgifter medfører reelle fortrinn for produsenter av konsumentelektronikk og husholdningsapparater. Når selskaper innen disse bransjene møter færre handelshindringer, synker produksjonskostnadene, noe som fører til at besparelser går videre både til bedrifter og forbrukere på sikt. Det bør etter hvert føre til lavere utsalgspriser, noe som oppmuntret til økt konsum og bidrar til en generell utvidelse av markedene. Vi ser allerede tegn til dette i visse områder der importavgifter tidligere var svært høye. Salgstall for gjenstander som smartphones og smart-tv-er øker i regioner som Søstøst-Asia og Latin-Amerika. Utenom å bare øke elektronikkinnkjøp skaper denne utviklingen også muligheter i andre deler av teknologiområdet. Programvareutviklere trenger flere plattformer å bygge applikasjoner for, mens fabrikker som produserer skjermer og kretskort plutselig opplever økte ordremengder fra alle kanter.
Lavere tollavgifter på reservedeler og råvarer kunne virkelig gi bilbransjen et oppsving. Prisene på stål og aluminium bør synke, noe som gir amerikanske bilprodusenter bedre prisstyrke i konkurransen mot utenlandske konkurrenter. Med billigere innsatsfaktorer kan selskapene faktisk se at deres resultater forbedres. Den ekstra kontantstrømmen blir ofte reinvestert i ny teknologi eller produksjonsprosesser. Hele sektoren blir sterkere globalt som et resultat. For å forbli konkurransedyktig må man holde tritt med hva forbrukerne ønsker seg disse dager, spesielt når elektriske kjøretøy og andre innovasjoner omdanner markedets landskap.
EN
Siste nytt
