Begrensningene i vår nåværende infrastruktur fortsetter å bremse forbedringer i jernbane gods-effektivitet. gamle systemer fungerer bare ikke like bra lenger, og dette viser seg i tallene også mange selskaper opplever høyere vedlikeholdskostnader som spiser opp budsjettene deres. Ta en titt på det som USAs transportmyndigheter har meldt nylig – vedlikeholdskostnadene for jernbaner har økt med rundt 15 % siden tidlig 2010-tallet fordi så mye av utstyret blir gammelt. Det er også en stor forskjell på hvor gode jernbaneanleggene er i ulike deler av landet. Noen områder har rett og slett ikke holdt tritt med bedre fasiliteter. Tenk på steder som Alaska, hvor det ruvende landskapet gjør det virkelig vanskelig å drive tog, noe som naturlig påvirker tjenestekvaliteten der. Og så er det alle de flaskehalsene i jernbane-kapasiteten som gjør ting verre, mest fordi vi fortsatt er avhengige av utdaterte spor og ikke har vedlikeholdt dem ordentlig. Godsselskaper som sliter med disse problemene, kjenner på nøyaktig hvordan forsinkelser legger seg når systemet ikke klarer å håndtere det som må transporteres.
Å få riktig balanse mellom hva noe koster og hvor raskt det blir levert, betyr mye i togtransportoperasjoner. Billigere alternativer betyr vanligvis lengre ventetid, men ifølge nyere funn i Transport Logistics Magazine er flere nå villige til å betale ekstra for raskere service. Hvorfor? Vel, netthandel har endret alle forventninger om leveringshastighet. Vi vil bare ha varene våre raskere disse dager. Ta ABC Rail Transport som et eksempel. De sto ovenfor denne nøyaktige utfordringen og kom opp med en smart løsning. I stedet for å kun stole på tog, begynte de å kombinere med lastebiler når det var mulig. Denne hybride tilnærmingen reduserte ventetidene uten å koste for mye ekstra. Erfaringen deres viser at kreativ tenkning faktisk kan møte både økonomiske rammer og kundens behov samtidig.
Å håndtere regelverksmessig samsvar når gods skal transporteres over internasjonale grenser er ikke en liten oppgave for jernbanen. Hvert land legger sine egne regler til blandingen, noe som gjør det til en stor utfordring å få transporter tvers gjennom land i tide og rom. Ta Europa som et eksempel, der jernbaneoperatører stadig støter på problemer fordi sikkerhetsstandardene varierer kraftig mellom naboland, og skaper mange hindringer for en jevn drift. En person som arbeider i Den internasjonale jernbaneunionen, nevnte nylig at felles regler ville gjøre det mye lettere og raskere å transportere gods over grenser. Disse personene vet hva de snakker om, fordi uensartede lover helt sikkert fører til forsinkelser og reduserer fortjenesten over tid. Derfor arbeider mange innen bransjen aktivt for at land skal samarbeide om felles standarder, fremfor å beholde sine egne separate systemer. Det nåværende patchwork-tilnærmingen tjener jo ingen godt når det gjelder å utnytte det globale jernbanenettverkets fulle potensiale.
Bruken av prediktiv analytikk har blitt virkelig viktig for å få togtraséer til å fungere bedre i godstransport. Disse systemene ser på alle slags data for å finne ut hvilke veier og tider som er best, noe som betyr at tog kommer seg til hvor de trenger å være raskere og mer pålitelig de fleste gangene. Noen shippingfirmaer begynte å bruke disse verktøyene i fjor og så at operasjonene deres gikk mer glatt. Et selskap nevnte å kutte ventetidene mellom stasjonene med rundt 15-20 %, selv om resultatene kan variere avhengig av hvor godt alt får til å sette opp. Selvfølgelig er det også utfordringer. Å få alle de forskjellige datakildene til å snakke med hverandre tar arbeid, og mange jernbanenettverk trenger maskinvareoppdateringer før disse systemene kan fungere ordentlig. Selskaper som vurderer å implementere slike løsninger bør nøye vurdere både hva de kan tjene på det og hva slags investering som vil være nødvendig fra begynnelsen.
Overvåkningssystemer for gods i jernbane har endret seg dramatisk siden IoT-teknologiens fremkomst, noe som nå gir sanntidssporing og vurdering av forholdene under transport. Disse smarte enhetene sporer alt fra temperatursvingninger til nøyaktige lokasjoner, og bidrar til å holde gods trygt gjennom hele reisen over landegrensene. Jernbaneoperatører melder om betydelige forbedringer etter innføring av disse systemene, med en større shippingbedrift som klarte å kutte tap med omkring 30 % i fjor alene, i tillegg til merkbar bedre kvalitetskontroll på følsomt gods som legemidler og ferske varer. Etter hvert som vi beveger oss framover, hva er neste trinn for IoT i dette feltet? Forvent smartere systemer som kan forutsi når utstyr kan feile før det skjer, samt forbedrede sikkerhetsfunksjoner som gjør det mye vanskeligere å gjennomføre tyveriforsøk, og som dermed gjør jernbanegods til et enda mer pålitelig alternativ for bedrifter som transporterer verdifulle varer.
Blockchain-teknologi viser virkelig sitt potensial når det gjelder å gjøre fraktdokumenter mer gjennomsiktige og pålitelige innen jernbane-transport. Når transaksjoner blir registrert i dette desentraliserte bokføringssystemet, blir det enklere å redusere feil og bedrageri i dokumentprosessen. Bransjeeksperter har observert at selskaper som bruker blockchain ofte opplever en reduksjon på ca. 35-40 % i både tid og kostnader forbundet med dokumenthåndtering, noe som helt klart bidrar til å effektivisere transportoperasjoner. Selvfølgelig skjer ikke overgangen til blockchain over natten. Det er fremdeles noen teknologiske utfordringer og mange regulatoriske hinder som må løses. Likevel har blockchain et stort potensial til å revolusjonere måten vi håndterer fraktdokumentasjon på, og er derfor verdt å undersøke nærmere for fremtidsrettede bedrifter som ønsker å investere i bedre systemer.
Når selskaper kombinerer jernbane- og sjøfrakt, skaper de mye bedre transportsystemer som fungerer tvers over flere transportformer. En slik integrering styrker virkelig det som bedrifter kan oppnå når de eksporterer produkter, fordi varer flyter jevnt mellom skip og tog uten de mange forsinkelsene. Tallene forteller også historien – bransjestatistikker viser en økende interesse for disse kombinerte fraktemetodene ettersom selskaper tilpasser seg vår stadig mer globale økonomi og ønsker større fleksibilitet i å få varer dit de skal. Ta Havn i Rotterdam som eksempel – den har utviklet seg til å bli en slags gullstandard for å kombinere ulike transporttyper. Plassert akkurat i det avgjørende punktet mellom viktige europeiske jernbanelinjer og sjøruter, har havnen investert kraftig i smarte logistikksystemer som gjør overgangen mellom sjø og jernbane nesten like enkel. Bedrifter som følger denne tilnærmingen, får som regel synlige forbedringer i driften – raskere leveringstider betyr at kunder får produktene raskere, og hele leverekjeden blir mer robust mot forstyrrelser.
Å redusere ventetidene når lasten bytter fra skip til tog betyr mye for å holde logistikken i gang uten problemer. De fleste havner i dag prøver å koordinere ankomster av skip med avganger av tog, samtidig som de oppgraderer fasiliteter der containere skifter transportform. Dette hjelper på å flytte varer raskere uten så mange forsinkelser ved kritiske punkter. Ta havna i Los Angeles som et bevis på at dette fungerer – de har koblet jernbanelinjer direkte inn i terminalområdene, slik at containere lastes om til tog nesten umiddelbart etter at de er tømt fra skipene. En slik oppstilling reduserer hvor lenge skipene må ligge ved kai og øker den totale kapasiteten for lastehåndtering. Når havner tar i bruk denne typen forbedringer, blir de sterkere noder i det globale skipsfartsnettet, noe som betyr færre forsinkelser for bedrifter som er avhengige av levering i rett tid over kontinenter.
Ved å se på transportkostnader viser det seg at jernbanefrakt generelt er billigere enn å kombinere sjø- og lufttransport. Sjø-luft kombinasjoner får sikkert varer frem mye raskere, men medfører en mye høyere pris sammenlignet med å sende gods med tog. Tallene viser at jernbanetransport reduserer totale kostnader ganske betraktelig, spesielt ved transport av store eller tunge laster, og holder fortsatt rimelige transporttider. De fleste i logistikknæringen vil fortelle hvem som spør at valget mellom disse alternativene virkelig avhenger av hva slags varer som skal transporteres. Tog er et utmerket alternativ for bulkvarer der det er viktig å spare penger, mens selskaper som trenger rask levering vanligvis velger sjø-luft kombinert, for ingenting slår den hastigheten.
Automatiseringen av tollavvikling for godstog endrer måten import håndteres på, noe som gjør at ting går mer effektivt samtidig som kostnader reduseres. Ny teknologi som automatiserte tollsystemer reduserer behandlingstiden kraftig, slik at gods ikke ligger og venter i årvis på kontrollpunkter. Noen selskaper har rapportert at de får varene sine tullfri i halve tiden sammenlignet med før implementering av slike systemer, noe som betyr at togene kan fortsette å kjøre heller enn å stå stille. Effektivitetsgevinsten sparer penger på arbeidskraft, siden færre personer må manuelt behandle papirarbeid, og samtidig blir feil sjeldnere når man skal håndtere komplekse internasjonale regler. Selskaper som adopterer denne teknologien opplever typisk at leveringstidene reduseres med dager, og noen ganger til og med uker, sammen med synlige reduksjoner i driftskostnader gjennom hele leverandkjeden.
Når man arbeider med logistikk for togtransport, betyr forståelsen av DDP (levert betalt avgift) versus DDU (levert ubetalt avgift) alt. Med DDP håndterer selgerne alt fra fraktkostnader til importtoll og skatter, noe som fjerner mye unødvendig bry for kjøperen. Med DDU derimot, ligger ansvaret på kjøperen for å håndtere tollavvikling selv. Selv om dette gir dem større kontroll over kostnadene, betyr det også ekstra arbeid med å koordinere seg med lokale myndigheter. Utenfra sett, har selskaper som velger DDP vanligvis større opprinnelige utgifter, mens de som velger DDU noen ganger støter på uventede forsinkelser under tollprosesser. For de fleste bedrifter avhenger valget mellom disse alternativene i stor grad av hva som er viktigst: å spare penger opp front eller å ha større kontroll over hele leverekjeden. Mange produsenter finner seg i å vurdere disse faktorene basert på sine spesifikke markedsforhold og kundeforventninger.
Å plassere lager rett ved siden av jernbanestrekninger gjør import av varer mye mer effektiv, siden det reduserer tiden ting ligger i ventetid før de skal transporteres. Når selskaper plasserer lagerfasiliteter strategisk langs disse ruteplanene, kan de håndtere lagerbeholdningen bedre og få varene ut av døra raskere, samtidig som de bruker mindre penger totalt. Se på Nord-Amerika, hvor store jernbaneoperatører har bygget hele systemer rundt dette konseptet. Deres lager fungerer som knutepunkter hvor containere bytter fra tog til lastebiler uten problemer. Utpeningen av jernbanenettverk over hele verden betyr at vi sannsynligvis vil se en økning i bygging av lagerbygg i nær fremtid, noe som vil styrke jernbanefraktens reelle muligheter. Selv om ingenting noen gang er helt perfekt, hjelper denne oppstillingen definitivt på å skape sterkere leveringskjeder som leverer varer pålitelig og raskt i de fleste tilfeller.
Når togene kjører etter plan, gjør det en stor forskjell for å redusere lagerkostnader hos Amazon og forbedre FBA-operasjoner generelt. Pålitelig togplan betyr at produkter beveger seg raskere gjennom lager, slik at de ikke ligger og samler støv og påvirker lagerbudsjettene. Ekspertene i supply chain påpeker at overgang til jernbanetransport faktisk får varene til riktig sted mer effektivt, noe som reduserer de stadig økende lagerkostnadene måned etter måned. Selskaper som synkroniserer restocking-planene sine med jevne togavganger, klarer å holde akkurat riktig lager beholdning i stedet for å la ting samle seg i lagerrom når ingen ønsker dem uansett.
For FBA-virksomheter som ønsker å optimere sine leveringskjeder, betaler god lagerhåndtering spesielt designet for jernbane godtgjørelse. De beste metodene fungerer tett opp mot faktiske togplaner slik at produkter ankommer når de trengs, og hyllene holdes fylt uten å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. Jernbanetransport har en innebygd pålitelighet som hjelper selskaper med å unngå de irriterende situasjonene der kunder bestiller noe, bare for å finne ut at det ikke er tilgjengelig. Vi har sett mange casestudier der bedrifter som har implementert disse jernbanebaserte metodene, rapporterer færre problemer med logistikken og mye bedre kontroll over hva som er på lager og hva som må bestilles på nytt. Noen lagerhus omorganiserer til og med hele sin arbeidshverdag rundt forutsigbare jernbaneankomster, i stedet for å hele tiden måtte håndtere uforutsigbare lastebilaleveringer.
Ved å se på faktiske resultater fra ett selskap som byttet til jernbane for returhåndtering, ser man imponerende besparelser på rundt 34 %. Hva skjedde? De endret i praksis måten de håndterte alle returvarer på ved å integrere jernbanetransport i logistikksystemet sitt. Prosessen ble mye raskere fordi pakker ble sortert og omdirigert mer effektivt. Hvorfor fungerte dette så godt? Hovedsakelig fordi de reduserte fraktkostnadene ved å finne bedre ruter og forhandle lavere priser med jernbaneleverandører. For FBA-selgere som følger kostnadene nøye, er dette ikke bare teori lenger – det er noe som fungerer i praksis. Selskaper som ønsker å spare penger på returer, bør alvorlig vurdere å ta i bruk jernbane i driften sin. Tallene taler for seg selv når det gjelder å forbedre både driftseffektivitet og fortjenestemarginer.
EN
Siste nytt
