Mengden varer som transporteres over havene med skip har økt dramatisk i løpet av de siste tiårene. Vi snakker om en økning på 400 % siden på 80-tallet, da folk begynte å ta containerskipfart alvorlig. Containerisering endret alt for hvordan produkter beveger seg rundt i verden. Samtidig gjorde ulike handelsavtaler det lettere for bedrifter å sende varer mellom land uten så mye byråkrati. Disse endringene skjedde ikke over natten, men de omskapede helt hvordan land er økonomisk avhengige av hverandre. Se på det slik: de fleste ting vi kjøper i hverdagen kom sannsynligvis med skip på et eller annet tidspunkt. Bransjedata viser at omtrent 8 av 10 varer som handles globalt fremdeles transporteres med skip, noe som gjør sjøtransport helt sentralt i våre moderne leveringskjeder, til tross for all snakking om luftfret og lastebiler.
Sjøfartssesongen spiller en stor rolle i vår globale økonomi, og bidrar med rundt 150 milliarder dollar årlig til verdens BNP-tall. Sjøtransport sørger i praksis for at internasjonal handel fortsetter, og muliggjør transport av massive mengder varer over havene mellom ulike deler av verden. Når nasjoner ønsker å opprettholde sterke handelspartnerskap, er de sterkt avhengige av transportsjøfartstjenester. Sjøfartsnæringen skaper også mange arbeidsplasser. Bransjerapporter viser at millioner av mennesker arbeider med ulike aspekter knyttet til sjøfart. Vi snakker om alt fra bygging av skip på verft til drift av havner og administrering av komplekse logistikknettverk. Alle disse faktorene sammen viser hvor stort økonomisk fotavtrykk denne industrien har globalt.
Sjøforsendelse skiller seg ut fordi den er mye billigere enn luftforsendelse. For lignende vekter kan bedrifter spare omtrent 6 til 10 ganger så mye ved å velge skip fremfor fly. Derfor velger mange bedrifter denne metoden for å redusere kostnader. Men det har også noen ulemper. Den største? Det tar mye lenger tid enn å flytte gods over havene. Luftforsendelse får saker frem raskt, det er sikkert, men skip har noe annet som taler for seg. De kan frakte enorme mengder på en gang. Ingen annen transportform kan matche hva skip kan gjøre når det gjelder å transportere store volumer varer. Grunnet dette fordelen, er de fleste partier fortsatt avhengige av sjøtransport, til tross for ventetiden. Den spiller en stor rolle i hvordan varer beveger seg rundt i verden i dag.
Containerskip holder den globale handel i gang, men det kommer med en alvorlig kostnad for miljøet. Studier anslår deres bidrag til globale karbonutslipp til cirka 3 %, og det er ikke uvesentlig når man ser på klimaendringenes konsekvenser. Hva gjør disse skipene så forurensende? Vel, det avhenger av flere faktorer. Spesielt er typen drivstoff de bruker viktig. Tungolje er fremdeles populær til tross for de høye forurensningsnivåene, og større skip brener naturligvis mer drivstoff bare fordi de er så massive. Sjøfartssektoren kjenner godt til dette problemet og har begynt å arbeide med løsninger. Renere alternativer til tradisjonelle drivstoffer får mer og mer oppmerksomhet, sammen med forbedringer i hvor effektivt skipene opererer. Noen selskaper eksperimenterer til og med med innovativ teknologi som kan overvåke utslipp i sanntid, og som hjelper dem med å utarbeide bedre planer for å redusere disse skadelige utslippene over tid.
Verden av skipsfart jobber hardt med å redusere sitt miljøavtrykk gjennom regler som MARPOL Annex VI, som begrenser skadelige utslipp fra skip til sjøs. IMO overvåker håndhevelsen av disse retningslinjene, og de har stor betydning når det gjelder å gjøre skipenes drift mer miljøvennlig generelt. Men å etterkomme kravene er ikke lett for mange selskaper der ute. Å ruste opp eldre skip med ny utstyr viser seg å være komplisert, mens installasjon av renere teknologi ofte betyr store utgifter. Ettersom bærekraft blir stadig viktigere globalt, må skipsoperatører finne ut av dette raskt hvis de ønsker å følge med endrende regler uten å miste terreng mot konkurrenter som kanskje allerede er foran i denne grønne løpsbanen.
Sjølogistikktorget gjennomgår en stor forandring ettersom selskaper i økende grad omfavner miljøvennlige løsninger gjennom integrering av ny teknologi. Skipsdesign med vindhjelp og alternativer basert på biodrivstoff har allerede begynt å redusere den miljømessige påvirkningen fra globale skipsoperasjoner. Store aktører som Maersk og Cargill har implementert disse grønne teknologiene, og målbare resultater viser en reduksjon på opptil 30 % i karbonavtrykket for deres flåter. Etterspørselen etter bærekraftige produkter fra forbrukere fortsetter å stige, noe som presser til og med mindre rederier til å revurdere tradisjonelle praksiser. Selv om det fremdeles er utfordringer knyttet til kostnader og infrastruktur, synes industrien å være på vei mot en situasjon der grønn skipsfart ikke bare vil være valgfritt, men forventet av både kunder og myndigheter, og skape en markedssituasjon der lønnsomhet og miljøvern kan eksistere side om side.
Havnene blir smarter takket være automasjonsteknologi, spesielt når det gjelder de store kranene og containerhåndteringssystemene vi ser i aksjon langs kaien. Tallene forteller oss noe interessant også – disse systemene øker effektiviteten med omtrent 20 %, selv om nøyaktige tall varierer avhengig av lokasjon og implementering. Når arbeidere ikke manuelt må flytte containere frem og tilbake hele dagen, minsker vedlikeholdsbudsjettene og skipene bruker mindre tid på å vente på lasting eller lossing. Ta Havnens Rotterdam som et case – de satte inn noen ganske sofistikerte automatiserte løsninger på tvers av anlegget. Hva skjedde? Gjennomstrømning økte tydelig mens skipene brukte mindre tid på å ligge i havn. Ifølge bransjeaktører handler denne typen automasjon ikke lenger bare om fart – den blir en nødvendighet for å forbli konkurransedyktig i dagens hastige shippingverden hvor hver eneste minutt teller.
Måten vi sporer gods på endres takket være blokkjedeteknologi, som bringer bedre synlighet og sikkerhet langs hele forsyningskjedene. Kjernefunksjonen til blokkjede fungerer som en felles digital loggbok som lar alle følge hvor varer er på vei i sanntid. Interessenter fra lageransvarlige til kunder kan sjekke siste statusoppdateringer når som helst de trenger. Ta for eksempel Maersk, som lanserte sin egen blokkjedeplattform tilbake i 2018 og oppnådde konkrete forbedringer i forsendelsesreliabilitet samtidig som de bygde opp sterkere relasjoner med kunder. Likevel er det ikke lett å få hele skipsfartsnæringen med. De opprinnelige kostnadene er høye, og det er ingen universell enighet om hvordan ulike selskaper skal formatere dataene sine. Men med tanke på fremtiden tror mange eksperter at denne teknologien kan endre måten vi administrerer globale logistikknettverk på, og gjøre dem langt mer gjennomsiktige og effektive over tid.
Fragtfirmaer finner virkelig verdi i AI-algoritmer for å optimere ruter gjennom prediktiv analyse, noe som kunne kutte kostnadene noen steder mellom 10 og kanskje til og med 15 prosent. Når ruter blir optimert av AI-systemer, velger operatører veier som sparer både drivstoff og tid, reduserer hva som går inn i tanken og minsker miljøfotavtrykket. Ta IBM som eksempel – deres AI-plattform har hjulpet flere logistikkbedrifter med å planlegge bedre leveringsskjema enn før. Et selskap så ruter forkortet med omtrent 20 prosent etter at de implementerte det. Utenom å spare penger, bidrar denne typen teknologi faktisk til å oppfylle bærekraftsmålene samtidig som drift kjøres mer effektivt innen skipsfartsindustrien.
Leveringsutfordringer har virkelig skapt uro i sjøfartets pålitelighet på sistone, spesielt under hele koronapandemien. Vi så forsinkelser øke med over 30 % på det meste, noe som påvirket alt fra containerskip til butikker over hele verden. Svakheter i systemet ble også ganske åpenbare. Mange selskaper innså at de ikke hadde nok lager eller gode nok planer for hva som skulle skje hvis skip ble sittende fast et eller annet sted. Nå prøver bedriftene å løse dette rotet. Noen forsøker å få tak i varer fra flere forskjellige leverandører i stedet for å bare stole på én kilde. Andre investerer i bedre programvare for å følge hvor produktene deres befinner seg til enhver tid. Det er også økende interesse for logistikkløsninger som raskt kan tilpasse seg nye forhold. Selv om ingen løsning er perfekt, viser disse innsatsområdene at selskapene virkelig ønsker å sørge for at sjøfarten ikke kollapser på nytt hvis noe annet går galt i fremtiden.
De pågående geopolitiske konfliktene skaper store hodebry for internasjonale sjøfartsruter, spesielt i områder med kritiske smale soner som Hormuzstredet og gjennom Sørkinahavet. Når situasjonen blir spent i disse farvannene, opplever ofte rederiene at kostnadene stiger samtidig som de hele tiden må bekymre seg for om skipene faktisk kommer seg trygt gjennom. Historiske opp records viser at når det er politisk uro nær disse livsviktige sjøgangene, blir lastesendinger ofte forsinket, noe som forstyrrer leveringskjedene og driver opp prisene i næringer over hele linjen. For å håndtere denne usikkerheten har mange rederier begynt å lede gods gjennom alternative ruter når det er mulig, og investerer kraftig i ekstra sikkerhetstiltak for sine flåter. Selv om disse tilpasningene bidrar til å holde driften gående noenlunde jevnt, vet egentlig ingen hvor lenge denne balansegangen kan fortsette, gitt den globale politikkens uforutsigbarhet.
Fragtbehovet pleier å variere med årstidene, noe som skaper reelle hodebry for kapasitetsstyring. I travle perioder ser selskaper typisk at fraktkostnadene øker med cirka 20 %. Klokkeverk løser dette problemet ved bedre prognoser for tilgjengelig kapasitet, strengere kontroll med lagerbeholdningen og smartere planlegging av laster. Spesielt sliter detailhandlere med dette når høytidsshopping plutselig øker. Mange fremtidsrettede logistikkbedrifter har begynt å bruke prediktive analyseredskaper for å komme behovet i forkjøpet. Disse systemene hjelper med å følge historiske mønster og forutsi hva som kan skje neste sesong. Når selskaper finjusterer sin tilnærming til kapasitetsplanlegging, unngår de å måtte bruke dyre løsninger i siste øyeblikk og får en jevnere og mer effektiv vareklynge gjennom hele året.
Forsendelsesfirmaer over hele verden begynner å se på alternativer som LNG og hydrogen som måter å redusere utslipp, muligens redusere dem med så mye som 30 %. Miljøproblemer og strengere reguleringer har presset mange rederier til å vurdere grønnere alternativer for driften sin. Ifølge ny markedsanalyse viser overgangen til disse nye brennstoffene potensial, men fremskrittene er ikke like jevne overalt. Noen skip i visse regioner kjører allerede på disse renere energikildene, mens andre henger etter. Ta for eksempel Maersk, som nylig testet hydrogen-drevne lastebåter. Deres prøver viste reelle reduksjoner i skadelige utslipp under drift. Likevel er det fremdeles mange utfordringer knyttet til å rulle ut denne teknologien i større målestokk, fordi bygging av nødvendig infrastruktur koster penger og tar tid.
Containere utstyrt med IoT-teknologi endrer måten logistikk fungerer på globalt, hovedsakelig fordi de lar skipsførere følge med på hva som skjer inne i disse boksene mens de er til sjøs. Såvel store som små bedrifter har begynt å sette disse systemene i drift slik at varene deres forblir trygge under transport, noe som gjør hele prosessen mer transparent for alle involverte. Ta Med Shipping Co som eksempel, de implementerte smarte containere i fjor og oppnådde bedre resultater når det gjaldt å levere ting tidsnok og holde kundene fornøyde. Ifølge enkelte bransjerapporter kan tapene synke med rundt 15 % med denne typen teknologi i spill, noe som betyr færre skadede pakker og mindre bry med å spore hvor ting gikk galt langs leverekjeden.
Flere og flere bedrifter vender seg disse dager til regionale handelsnettverk, noe som virkelig har påvirket hvor mye containerskipene brukes. Handelsavtaler mellom land og vedvarende konflikter rundt om i verden har endret hvor varer faktisk beveger seg over havene. Bransjerapporter viser at mange selskaper nå tenker to ganger på hvordan de driver sine leverandkjeder, og vurderer å etablere produksjon nærmere der produktene skal selges, fremfor å bare stole på fjerntliggende fabrikker. Noen produsenter i Asia har for eksempel begynt å bygge mindre lager gjennom hele Søstøøst-Asia fremfor å sende alt fra Kina. Logistiktjenestene tilpasser seg også, med rederier som investerer i lagerfasiliteter nær store havner og ansetter flere lokale transportsjefer. All denne aktiviteten hjelper bedrifter med å svare bedre på uventede hendelser som forstyrrer tradisjonelle skipsruter, noe vi har sett skje ganske ofte på sisthvert.
EN
Siste nytt
