Luftfartsgodstrafikken opplevde noe ganske imponerende i 2024. Trafikknivåene nådde alle tiders høyder. Ser vi på tall fra IATA, kan vi se at den globale luftfartsgodsetterspørselen økte med 11,3 prosent sammenlignet med året før, og satte ny rekord med omtrent 275 milliarder tonn-kilometer i luften. En rekke faktorer drev denne veksten. E-handel fortsatte å blomstre, og markedene var fortsatt i oppsving etter pandemirestriksjonene. Disse to faktorene alene førte til en økning på hele 6,1 prosent ekstra godstransport bare i desember. Logistikkeksperter tror denne positive trenden kan vare en god stund framover. Global handel er fortsatt sterk, og problemer som påvirket sjøtransporten i områder som Rødehavet, har begynt å løse seg opp. Selv om det alltid er bekymring rundt politiske forhold som kan påvirke sektoren, er de fleste aktører i bransjen optimistiske mht. hva som ligger foran for luftfartsgodstrafikken de neste årene.
Luftruteselskaber kæmper med en vanskelig balanceakt mellem tilgængeligt rum og kundedemand lige nu. Kapaciteten voksede med 7,4 % i 2024, men hinkede stadig efter den stigende efterspørgsel, hvilket skubbede belægningsgraden op til 51,3 %. En stor del af denne ekstra kapacitet kom faktisk fra underudnyttede fragtarealer i passagerfly, kendt som belly holds, som voksede med 6,5 % årligt. Alligevel har luftfartsselskaber stadig problemer med at følge med de skiftende efterspørgselsmønstre på grund af reelle begrænsninger i forhold til ressourcer og drift. Når der ikke er plads til hele godsmængden, begynder priserne at stige på de vigtigste fragtruter. Se på Asien-Europa- og intraasiatiske ruter, hvor virksomheder betaler mere, fordi der simpelthen ikke er nok containerplads at få. At blive bedre til at afpasse udbud efter kundens behov forbliver afgørende for fragtoperatører, der forsøger at forblive konkurrencedygtige, mens de håndterer skruede marginer.
Å se på luftfriegodsprisene i 2024 viser et ganske komplisert bilde der økende etterspørsel møter uforutsigbare prisvariasjoner. Mens gjennomsnittlig inntekt per enhet sank omtrent 3,7 % ifølge IATA-tall fra i fjor, steg totalt godsintekt fortsatt til cirka 149 milliarder dollar. Denne veksten viser hvordan industrien klarte å komme seg økonomisk etter å ha møtt problemer som vedvarende geopolitiske konflikter og begrenset transportkapasitet. Bransjerapporter viser at etter hvert som land har hentet seg inn økonomisk, samt hendelser som den nylige blokaden i Suez-kanalen som forstyrret sjøfartsruter, har mange bedrifter vendt seg mot lufttransport i stedet for sjøfrikt. Denne endringen påvirker definitivt hva selskaper tar for transport av varer. Selv om det var forventede nedgangspunkter underveis, klarte de fleste logistikkbedrifter å tilpasse driften sin for å håndtere disse skiftende prisforholdene effektivt. For enhver som er involvert i denne bransjen, er det fortsatt avgjørende å følge med på hvordan ulike prissetningsstrategier fungerer i praksis ettersom markedene fortsetter å skifte under oss.
Sjøfraktmarkedene krymper fremdeles i 2024, akkurat som de har gjort i flere år nå. Bransjedata viser at markedet faktisk falt med omtrent en halv prosent i fjor, hovedsakelig på grunn av globale økonomiske problemer og hvordan folks kjøpsvaner har endret seg. Sjøfartsselskaper har det virkelig vanskelig med alt dette, særlig siden det har blitt dyrere å drive skip og hva kundene ønsker seg fortsetter å skifte. I tillegg klarer ingen å forutsi hvordan den internasjonale handelen vil utvikle seg fra den ene dagen til den neste, noe som gjør planlegging nesten umulig. Logistikkeksperter påpeker at å investere i bedre teknologiløsninger og utvide tjenestetilbudet kan hjelpe selskaper å komme seg tilbake. Selv om situasjonen ser ustabilt ut for øyeblikket, har de som fokuserer på å tilpasse driften en bedre sjanse til å overleve de vanskelige tidene som kommer.
Sjøfremsendelsesvirksomheten justerer hele tiden sin kapasitet i henhold til endrende markedsforhold. Selskaper i shippingbransjen følger nøydt sin flåteutnyttelse disse dagene, enten de tar i bruk nye skip når det er nødvendig, eller selger eldre skip som ikke lenger tjener seg inn. Disse justeringene har virkelig rystet opp i kapasitetstrendene på siste tid. Bransjerapporter viser at de fleste rederier tar en forsiktig tilnærming til flåteekspansjon, mens de nøye administrerer skipsavvikling slik at kostnadene holder seg i tråd med den faktiske etterspørselen. Vi har også sett en rekke fusjoner nylig, samt partnerskapsavtaler mellom ulike rederier som søker å redusere kostnader og forbedre leveringstider for kundene. Den måten selskaper administrerer tilgjengelig plass på, påvirker direkte hva de tar for frakt, og om containere faktisk ankommer i tide. Dette har store konsekvenser for fortjenesten gjennom sektoren og bestemmer til slutt om fraktgiverne får det de trenger, når de trenger det.
Mengden gods som fraktes med sjø har virkelig tatt av i 2024 takket være den blomstrende e-handelsektoren. Bransjedata viser at etterspørselen etter frakt har økt betraktelig på sistone, hovedsakelig fordi netthandel vokser i et ekstraordinært raskt tempo. Hele fraktbransjen endrer seg også, med mange selskaper som nå fokuserer på å levere pakker raskere og finne smartere måter å håndtere den økte lasten på. Ser man seg omkring, justerer mange fraktselskaper sine operasjoner spesifikt etter behovene i e-handelen. Noen omdisponerer ruteplanleggingen fullstendig, mens andre investerer i nye teknologiløsninger. Amazon og Alibabas logistikkavdelinger er eksempler på selskaper som har forbedret sporingsystemer som holder kundene fornøyde med sanntidsoppdateringer. Utsikter for fremtiden tyder på at fraktselskaper som er villige til å omfavne disse digitale endringene, sannsynligvis vil opprettholde sterk vekst i fraktmengder ettersom e-handel fortsetter å dominere hvordan varer transporteres over havene.
Kostnadene pleier å være den viktigste faktoren når bedrifter sammenligner luft- og sjøfragtalternativer, og vurderer hvor rask levering de trenger. Luftfragt transporterer varer mye raskere enn sjøtransport, noe som forklarer hvorfor selskaper er villige til å betale mer for det, selv om prisene er høyere. Ta for eksempel sendinger fra Kina til Los Angeles – luftfragt kommer frem på omtrent 3–5 dager, mens sjøcontainerne bruker fra 20 til 40 dager avhengig av havnen. Selvfølgelig har denne hastigheten sin egen pris. De fleste luftfragtkostnader ligger over 5 dollar per kg, noen ganger mye mer, mens sjøfragt ligger nærmere omtrent 2 dollar per kg. Derfor velger teknologiselskaper som transporterer dyre komponenter, eller legemiddelbedrifter som transporterer temperaturfølsomme medisiner, ofte å bruke fly. Men når selskaper har store mengder produkter som ikke trenger å ankomme i morgen, som for eksempel bilkomponenter eller byggematerialer, velger de vanligvis sjøfragt for å spare penger på transportkostnader.
Valget av fraktmetode kommer i stor grad an på hvilken type last som skal transporteres, spesielt når man sammenligner følsomme varer med bulktransport. For varer med kort holdbarhet er lufttransport som oftest mest egnet. Tenk på friskt frukt som skal fra Sør-Amerika til Europa, eller temperaturfølsomme medisiner som må nå sykehusene innen få timer. Flyselskaper har spesielle kjølecontainere og opplært personell som håndterer disse skrøplige lastene med omhu. Tungere gods som fabrikkutstyr eller byggematerialer fraktes vanligvis med skip. Disse varene tar ganske enkelt for mye plass og veier for mye til at flytransport er lønnsom. Sjøfrakt tar lengre tid, men er mye billigere for store volumer over lange avstander. De fleste logistikkansvarlige vil fortelle deg at de bruker uker på å beregne hvor mye produkt de trenger å flytte, hva det er verdt, og hvor følsomt det er, før de velger en transportløsning. Å få dette til å stemme betyr færre varer som går tapt og lavere totalkostnader på sikt.
Valg mellom luft- og sjøtransport gjør en stor forskjell for hvor raskt varer beveger seg gjennom leveringskjeden, noe som påvirker den totale påliteligheten. Lufttransport får produktene frem raskt, noe som er veldig viktig i hurtigvoksende markeder der bedrifter trenger å fylle opp hyllene fort. Sjøtransport tar lengre tid, det er opplagt, men den klarer mye større sendinger og følger som regel jevne rutetider som gjør planlegging enklere. For eksempel tar lufttransport vanligvis cirka 1–3 dager fra dør til dør, mens sjøtransport kan ta alt fra 20 til hele 45 dager avhengig av rute. Disse tidsforskjellene påvirker virkelig lagerhåndteringen og om bedrifter klarer å gjennomføre de «just-in-time»-leveringssystemene de snakker så mye om. De fleste bedrifter som virkelig bryr seg om levering i tide, velger lufttransport når det er mulig, spesielt hvis driften deres er avhengig av rask gjennomføringstid. Beslutningsprosessen krever vanligvis at man ser på tidligere fraktopptegnelser og velger riktig transportmetode ut fra bedriftens faktiske behov, og balanserer hastighet mot kostnader på den mest praktiske måten.
Når man vurderer lufttransport mot sjøtransport, spiller sikkerhetsspørsmål og hvordan selskaper håndterer risiko en stor rolle. De fleste ser på lufttransport som det tryggere alternativet fordi flyplasser har strenge sikkerhetskontroller, og pakker brukes mindre tid i transit, noe som reduserer sjansen for tyveri eller skader under transport. Sjøtransport forteller en annen historie. Skip står ovenfor mange farer ute på havet, inkludert piratkriminalitet, uventede stormer og ja, noen ganger forsvinner hele containere i havet. Ser man på tallene, vinner lufttransport klart når det gjelder færre hendelser totalt sett. Men ikke glem det som sjøtransport tilbyr – mange rederier tilbyr sterk forsikring som kan beskytte mot store økonomiske tap. Erfaring fra den virkelige verden viser at bedrifter bør vurdere nøye hva de transporterer. Produkter med høi verdi eller de som er følsomme for forandringer i forholdene trenger ekstra beskyttelse, uansett hvilken rute de velger. Kloke selskaper investerer tid opp front for å forstå begge transportformene, og vurderer ikke bare kostnadene, men også hvor varene skal bevege seg og hvilken type miljø de kan møte underveis.
EN
Siste nytt
